Sakprosa i skolen

Gjort: 
I dag har vi snakket om sakprosa, og gjort to forskjellige øvelser som går nettopp ut på dette.

Lært:
Jeg har lært mer om hva sakprosa inneholder. Jeg har alltid sett for meg at sakprosa er saklige tekster, mens skjønnlitteratur er fiktive tekster. Men denne definisjonen har utviklet seg fra den gang jeg lærte om dette på skolen. Sakprosa er ikke bare saklige tekster, men det kan også være trekk til fiktive elementer i teksten. I vår tid har det ofte blitt drøftet om en tekst er sakprosa eller ikke, og i så fall hvorfor eller hvorfor ikke. En av de bøkene som vi gjennomgikk i dag som det har vært en del diskusjoner om er, Like sant som jeg er virkelig av Hanne Ørstadvik. En tidligere venninne av denne forfatteren følte seg truffet, og uthengt. Hun etterlyste debatt om grensen for romanforfatterens frihet om å skrive.

Gjennom årene har det blitt større fokus på sakprosa. I 2005 ble den offentlige innkjøpsordningen for sakprosa innført. Det vil si at staten skulle kjøpte ca 50 bøker hvert år inn til de fleste biblioteker, for å "hjelpe" og sikre forfatterne med å få ut bøkene sine. Det har i tillegg blitt et større forskningsfelt innenfor sakprosa, og den sidestilles mer nå enn før med skjønnlitteraturen i LKO6. Elever blir allerede etter 2.årstrinn forberedt på sakprosa og skjønnlitteraturen. Men fortsatt er det slik at elever har vanskeligheter med å skrive sakprosa, enn skjønnlitteratur. Det er også vist at ved tentamener på ungdomskolen og videregående, velger de fleste elever å skrive skjønnlitteratur. Det skjer ofte et sjangerbrudd når elever skriver f. eks sakprosa. Det vil si at elevene holder seg ikke innenfor de rammene som kreves, for den sjangeren de har valgt å skrive om. Dette har blitt svært vanlig, og sensorer som har i oppdrag i å rette eksamener og tentamener, har fått beskjed om å være mer åpne til slike tekster.

Jeg har også lært to øvelser som jeg kan ta med meg ut i skolen. Den ene øvelsen vi gjorde var å få et avisinnlegg fra VG. Deretter skulle vi diskutere i par om hvilke retoriske virkemidler som ble brukt i innlegget. Vi skulle også finne ut av hva slags sjanger innlegget var, og om teksten var sakprosa eller skjønnlitterær. Vi måtte begrunne svaret vårt. Den andre øvelsen gikk ut på at læreren leste opp et tekstutdrag fra boka, Kurt blir grusom. Deretter skulle vi lage et avisinnlegg utifra det hun hadde lest. Vi fikk noen kriterier vi måtte følge. Det var utrolig morsomt og ikke minst lærerrikt.

Lurt: 
Det som jeg har lært i dagens økt kan jeg formidle videre til mine egne elever. Det er en del elever der ute som ikke helt vet, hva det innebærer å skrive en sakprosa tekst. I tillegg har vi gjort to øvelser i dag som jeg kan ta med meg ut i praksis, og i jobb.


Xoxo 

Fantastisk litteratur / Kriminallitteratur: Landet under isen

Gjort:
Vi har snakket om fantastisk litteratur, og boka vi skulle lese til dagens time: Landet under isen av Lars Mæhle. Vi har også snakket om kriminallitteratur.

Lært:
Jeg har lært mer om fantastisk litteratur, og kriminallitteratur. Jeg også fått en bedre innsikt i hvordan man skal analysere. Vi fikk et analyseark av Kari Anne som var utrolig bra, og et godt hjelpemiddel til neste gang vi skal analysere en bok.

Vi har også "analysert" boka sammen. Det synes jeg var bra at vi gjorde, for da fikk vi gjennomgått boka sammen. Det er ikke alltid man ser og tolker boka slik en annen ville ha gjort det. Jeg har lært mer om selve boka, og hva den egentlig handler om. Boka inneholder kriminalelementer Derfor lærte vi mer om kriminallitteraturen.

Lurt:
Som nevnt ovenfor synes jeg det var lurt at vi analyserte boka sammen. Vi fikk et analyseark som kan brukes til neste gang vi skal analysere en bok. I tillegg fikk jeg en god repetisjon om fantastisk litteratur.


Xoxo 

Retorikk

Gjort: 
I dag har vi snakket om retorikk, og vi har analysert en tale av Jens Stoltenberg og et lydopptak (kåseri) av Are Kalvø.

Lært:
Jeg har lært mer om retorikk, og hva retorikk betyr. Retorikk er læren om talen, og verktøy til å analysere all form for kommunikasjon. Vi har også sett nærmere på de tre appellformene som vi finner i retorikk; Ethos, Pathos og Logos. Jeg har også lært om retorikkens fem faser: Inventio, Dispositio, Elocutio, Memoria og Actio.
De fem fasene kan vi si er en oppskrift på en god tale eller framføring, men den kan også brukes for å skrive en god tekst. Årsaken til at vi lærer om disse begrepene, er for at vi kan bruke og overføre dem til andre media som f. eks: skriftlig tekst. I tillegg kan man bruke denne oppskriften til f. eks vår muntlig eksamen til våren.

Lurt: 
Retorikkens fem faser er en god oppskrift for å lage en god presentasjon av et emne, eller til og med å skape en tekst. Når vi selv skal bli lærere er dette nødvendig for å lære det bort til elevene våre, slik at de også kan utvikle gode muntlige ferdigheter. De fem fasene kan man overføre til andre medier, og i tillegg er fasene til hjelp for å kunne analysere ulike former for kommunikasjon som f. eks: tekst, video, lydopptak og tale. Fasene hjelper oss til å forstå sammenhengen i f. eks en tale.


Xoxo 

Litteraturformidling: Sortlands 10 punkter

Refleksjoner rundt Sortlands ” 10 ting eg trur eg har tenkt på når det gjeld å skriva for ungar og unge.”:

Vi synes at Sortland er genuin i måten han tar opp sårbare temaer for barn. I boken alle har eit sultent hjerte, tar han opp tema som tenåringsgraviditet. Med tanke på at han er en mannlig forfatter, er han svært god til å sette seg inn i situasjonen til en gravid tenåringsjente. Vi ser dermed at Sortland har en god evne til å sette seg inn i situasjonen til hovedpersonen, noe som tyder på at han har gjort god research når det kommer til temaer han tar opp. Det merker vi også i ”Kva tåler så lite at det knus om du seier namnet på det? av Sortland. Hvor han tar opp temaer som kjærlighet og døden, og følelser rundt dette, uten at det oppleves som klisjé.

Videre er Sortland flink til å integrere kunst i barnelitteraturen. På den måten vekker han interesse for kunst hos barn ved å integrere det i skjønnlitteraturen enn at elevene blir nødt til å lese faglitteratur for å få informasjon om slike emner.

I punkt 8 nevner Sortland at man skal være ”loyal mot knehøyda”. Vi kan si at Sortland velger ikke ”enkle” løsninger når han skriver for ungdom, han tør å ta opp vanskelige og såre temaer. Sortland undervurderer ikke ungdommen med andre ord, han skriver på en ”voksen” måte, slik at han ikke virker nedlatende ovenfor ungdom.  Han skaper videre en forståelse for de vanskelige temaene ved å skildre tankene til hovedpersonene, og sette leseren inn i deres situasjon, som er med på å skape empati.

Xoxo gruppe 

Etnolekter og språkkontakt

Gjort: 
I dag har vi hatt forelesning med Åse Lund, og vi har snakket om etnolekter. Vi har hørt på lydopptak med elever som snakker slik. Vi har også gått igjennom hvorfor det blir snakket slik, og hvor det kommer fra.

Lært:
Jeg har lært mer om "kebabnorsk", og hva slags "språk" dette er innenfor ungdomsmiljøet. Hva dette betyr for ungdommene som snakker "kebabnorsk". "Kebabnorsk" skaper tilhørighet blant ungdommer. Det er som regel elever med utenlandsk bakgrunn som snakker slik. Vi har også snakket om hva skjer med språket til disse ungdommene når de vokser opp? Vil dette har noen innvirkning på morsmålet deres?

Jeg har også lært mer om etnolekter. Jeg har lært at det går i arv, og at i USA finner man flest etnolekter. Det var noe jeg faktisk ikke visste. Jeg har også lært om Ben Rampton, en forsker som driver med dette.

Jeg har også lært mer om UPUS (Oslo): Utviklingsprosesser i urbane språkmiljøer. UPUS er et nasjonalt prosjekt som forsker på hvordan talespråket i ulike byer utvikler seg. Oslo delen fokuserer på ungdommene i multietniske miljøer i Oslo området.

Lurt:
Dette kan være spennende, og ikke minst et interessant tema å jobbe med på fordypningsoppgaven i norsk til våren.

Dette tema er svært viktig for oss som skal bli lærer, for å kunne forstå de elevene som praktiserer dette. I tillegg gir det oss en mulighet for å forstå hvorfor ungdommene snakker slik som de gjør. Dette er et tema jeg synes er veldig spennende, og jeg kommer garantert til å lese mer om det.

Xoxo

Vurdering FOR og AV læring

Gjort:
I dag har vi snakket om vurdering. Vi har snakket om hva slags vurdering vi kan bruke, og ulike metoder til å vurdere. Det har vært veldig lærerrikt, med tanke på at vi skal bli lærere. Vurdering er noe som kommer til å bli en del av jobben vår som lærere, og det er nødvendig å kunne vite hvordan man kan vurdere. Hvordan vi vurderer er svært viktig for elevene.

Lært:
Jeg har lært at vi har to former for vurdering, formativ - og summativ vurdering. Vi har også gått igjennom lærerplanen for hva den sier om vurdering, og hvordan elevene skal bli vurdert. Vi har også gått igjennom hva kriterier er, hvorfor bør de settes og hvordan.

Når man skal vurdere, er det viktig å vurdere elevene etter deres kompetanse, hva slags arbeidsmetoder eleven bruker og hvordan eleven utfører disse. I tillegg skal eleven vurderes etter lærerplanen i faget.

Tilbakemeldingene må i tillegg være spesifikke og konkrete. De skal også motivere eleven til å gjøre det bedre. Årsaken til at vurdering FOR og AV læring er viktig er fordi at eleven må være en del av sin egen vurdering (vurdering FOR læring). Vurdering av læring er at eleven er ikke aktiv, men læreren. Der han/hun setter karakter på arbeidet til eleven. Begge vurderingene er viktig for å fremme læring hos eleven, og hva han/hun kan gjøre for å forbedre seg i faget. Ulike vurderingsmetoder kan være samtale mellom lærer og elev, eller elev og elev. Ulike prøver, både skriftlige - og muntlige prøver. Kameratvurdering, og logger.

Lurt:
Til neste praksis, har jeg veldig lyst til å prøve ut en rekke vurderingsmetoder som vi har snakket om. Dette kan være lurt for å se hvordan vurderingsmetodene fungerer i praksis, og om de vil ha noen utbytte for elevene?

Hvorfor en A+, og ikke en C?

Xoxo

Norsk som andrespråk

Gjort:

Temaet for denne uken har vært norsk som andrespråk. Det har vært to veldig spennende og ikke minst interessante timer. Jeg har fått en bedre forståelse av hvordan man skal jobbe med minoritetsspråklige elever.

Lært:

Vi gikk igjennom lærerplanen for grunnleggende norsk (GNO). Jeg har ikke hatt så mye om dette, men jeg fikk mye mer informasjon nå og bedre forståelse om hva GNO – programmet fikk ut på.


Vi snakket også om SVO. Siden det norske språket har en slik struktur kan det være svært vanskelig for minoritetselever å tilegne seg et slikt språk. Jeg har selv erfaring med dette. I tillegg til at jeg snakker norsk, og at det er morsmålet mitt så snakket jeg alikevel albansk og slovakisk hjemme. Begge språkene har en helt annen struktur. Men vi lærte i dag hvordan vi kan hjelpe elevene til å lære seg det norske språket, og ikke minst forstå at det kan være vanskelig for dem.

I tillegg har jeg lært om ordforråd, at det spiller en viktig rolle for leseforståelsen. Mange minoritetselever har vanskeligheter med å lære seg nye begreper. Jeg fikk bedre innsikt ovenfor hvordan vi kan hjelpe elever som sliter med dette. Jeg har lært om:

1. Om GNO – programmet. 
2. Hjelpemidler og kartleggingverktøy som kan hjelpe elevene.
3. SVO strukturen.

Lurt:

Jeg vil lærer mer om flere kartleggingsverktøy, og hvordan vi bruker det i praksis. Jeg vil også lærer enda mer om GNO – programmet. 

Xoxo 

Kildekritikk og akademisk skriving

Gjort:

I dag har vi snakket mer om kildekritikk, og hvordan man skal bruke kilder i en fagtekst. Vi har også snakket om akademisk skriving. 

Lært:

Jeg har lært at det er utrolig viktig å kunne vite hvordan man skal bruke kilder i en fagtekst. Grunnen til det er for de kildene jeg har brukt for å skape en tekst, må kunne være troverdige. Ikke minst hjelper kildene oss til å skape en tekst. For å kunne bevise at teksten du har skapt er virkelig din så er det viktig å sette inn de kildene du har brukt for å vise hvor og hvordan du har benyttet deg av disse. Vi snakket også om akademisk skriving. Jeg har lært hvordan man skal skrive en god og saklig oppgave. 

Vi fikk også besøk av fem personer som var sendt fra universitetet Duhok. Jeg tror det var veldig spennende for dem å se hvordan, og hva vi (norske studenter) jobbet med i øktene. Jeg tenker at det er ulikt hvordan skolene og ikke minst lærerne på skolen i andre land velger å presentere et emne, og hvordan elevene jobber med stoffet de får utdelt. 

Lurt:

Jeg synes det var veldig bra, fordi kildebruk er noe som er utrolig viktig å kunne, og ikke minst å lære bort. 

Xoxo 

Lesestrategier og leseforståelse

Gjort: 

Forrige uke hadde vi en økt som omhandlet lesestrategier. Da gikk vi gjennom mye vi kunne fra før, men vi lærte også noe nytt.

Lært:

Vi hadde blant annet en aktivitet der alle studentene fikk utdelt en konvolutt med et ark i. Det vi ikke visste var at noen hadde fått et ark der det sto instruksjoner på norsk, mens andre fikk de samme instruksjonene på arabisk. Da forsto vi alle sammen viktigheten av leseforståelse, i og med at det var umulig for de som hadde fått et ark med arabisk å forstå hva de skulle gjøre. Det hele endte med at de hermet etter de andre, men det er klart at de følte seg ganske forvirret med tanke på at de egentlig ikke visste helt hva som skjedde.

Lurt:

Det vi tenker at vi har lyst til å gjøre er at vi vil prøve ut forskjellige typer oppgaver på elever i praksis, og dermed demonstrere for dem hvor viktig det er å faktisk forstå det man skal lese. I forhold til arbeid med lesestrategier ser vi for oss at en type stasjonsarbeid kunne vært en god arbeidsmetode for å lære seg diverse strategier, og dermed finne den som passer for hver enkelt.

Xoxo Gruppe 1