Fantastisk litteratur / Kriminallitteratur: Landet under isen

Gjort:
Vi har snakket om fantastisk litteratur, og boka vi skulle lese til dagens time: Landet under isen av Lars Mæhle. Vi har også snakket om kriminallitteratur.

Lært:
Jeg har lært mer om fantastisk litteratur, og kriminallitteratur. Jeg også fått en bedre innsikt i hvordan man skal analysere. Vi fikk et analyseark av Kari Anne som var utrolig bra, og et godt hjelpemiddel til neste gang vi skal analysere en bok.

Vi har også "analysert" boka sammen. Det synes jeg var bra at vi gjorde, for da fikk vi gjennomgått boka sammen. Det er ikke alltid man ser og tolker boka slik en annen ville ha gjort det. Jeg har lært mer om selve boka, og hva den egentlig handler om. Boka inneholder kriminalelementer Derfor lærte vi mer om kriminallitteraturen.

Lurt:
Som nevnt ovenfor synes jeg det var lurt at vi analyserte boka sammen. Vi fikk et analyseark som kan brukes til neste gang vi skal analysere en bok. I tillegg fikk jeg en god repetisjon om fantastisk litteratur.


Xoxo 

Retorikk

Gjort: 
I dag har vi snakket om retorikk, og vi har analysert en tale av Jens Stoltenberg og et lydopptak (kåseri) av Are Kalvø.

Lært:
Jeg har lært mer om retorikk, og hva retorikk betyr. Retorikk er læren om talen, og verktøy til å analysere all form for kommunikasjon. Vi har også sett nærmere på de tre appellformene som vi finner i retorikk; Ethos, Pathos og Logos. Jeg har også lært om retorikkens fem faser: Inventio, Dispositio, Elocutio, Memoria og Actio.
De fem fasene kan vi si er en oppskrift på en god tale eller framføring, men den kan også brukes for å skrive en god tekst. Årsaken til at vi lærer om disse begrepene, er for at vi kan bruke og overføre dem til andre media som f. eks: skriftlig tekst. I tillegg kan man bruke denne oppskriften til f. eks vår muntlig eksamen til våren.

Lurt: 
Retorikkens fem faser er en god oppskrift for å lage en god presentasjon av et emne, eller til og med å skape en tekst. Når vi selv skal bli lærere er dette nødvendig for å lære det bort til elevene våre, slik at de også kan utvikle gode muntlige ferdigheter. De fem fasene kan man overføre til andre medier, og i tillegg er fasene til hjelp for å kunne analysere ulike former for kommunikasjon som f. eks: tekst, video, lydopptak og tale. Fasene hjelper oss til å forstå sammenhengen i f. eks en tale.


Xoxo 

Litteraturformidling: Sortlands 10 punkter

Refleksjoner rundt Sortlands ” 10 ting eg trur eg har tenkt på når det gjeld å skriva for ungar og unge.”:

Vi synes at Sortland er genuin i måten han tar opp sårbare temaer for barn. I boken alle har eit sultent hjerte, tar han opp tema som tenåringsgraviditet. Med tanke på at han er en mannlig forfatter, er han svært god til å sette seg inn i situasjonen til en gravid tenåringsjente. Vi ser dermed at Sortland har en god evne til å sette seg inn i situasjonen til hovedpersonen, noe som tyder på at han har gjort god research når det kommer til temaer han tar opp. Det merker vi også i ”Kva tåler så lite at det knus om du seier namnet på det? av Sortland. Hvor han tar opp temaer som kjærlighet og døden, og følelser rundt dette, uten at det oppleves som klisjé.

Videre er Sortland flink til å integrere kunst i barnelitteraturen. På den måten vekker han interesse for kunst hos barn ved å integrere det i skjønnlitteraturen enn at elevene blir nødt til å lese faglitteratur for å få informasjon om slike emner.

I punkt 8 nevner Sortland at man skal være ”loyal mot knehøyda”. Vi kan si at Sortland velger ikke ”enkle” løsninger når han skriver for ungdom, han tør å ta opp vanskelige og såre temaer. Sortland undervurderer ikke ungdommen med andre ord, han skriver på en ”voksen” måte, slik at han ikke virker nedlatende ovenfor ungdom.  Han skaper videre en forståelse for de vanskelige temaene ved å skildre tankene til hovedpersonene, og sette leseren inn i deres situasjon, som er med på å skape empati.

Xoxo gruppe 

Etnolekter og språkkontakt

Gjort: 
I dag har vi hatt forelesning med Åse Lund, og vi har snakket om etnolekter. Vi har hørt på lydopptak med elever som snakker slik. Vi har også gått igjennom hvorfor det blir snakket slik, og hvor det kommer fra.

Lært:
Jeg har lært mer om "kebabnorsk", og hva slags "språk" dette er innenfor ungdomsmiljøet. Hva dette betyr for ungdommene som snakker "kebabnorsk". "Kebabnorsk" skaper tilhørighet blant ungdommer. Det er som regel elever med utenlandsk bakgrunn som snakker slik. Vi har også snakket om hva skjer med språket til disse ungdommene når de vokser opp? Vil dette har noen innvirkning på morsmålet deres?

Jeg har også lært mer om etnolekter. Jeg har lært at det går i arv, og at i USA finner man flest etnolekter. Det var noe jeg faktisk ikke visste. Jeg har også lært om Ben Rampton, en forsker som driver med dette.

Jeg har også lært mer om UPUS (Oslo): Utviklingsprosesser i urbane språkmiljøer. UPUS er et nasjonalt prosjekt som forsker på hvordan talespråket i ulike byer utvikler seg. Oslo delen fokuserer på ungdommene i multietniske miljøer i Oslo området.

Lurt:
Dette kan være spennende, og ikke minst et interessant tema å jobbe med på fordypningsoppgaven i norsk til våren.

Dette tema er svært viktig for oss som skal bli lærer, for å kunne forstå de elevene som praktiserer dette. I tillegg gir det oss en mulighet for å forstå hvorfor ungdommene snakker slik som de gjør. Dette er et tema jeg synes er veldig spennende, og jeg kommer garantert til å lese mer om det.

Xoxo

Vurdering FOR og AV læring

Gjort:
I dag har vi snakket om vurdering. Vi har snakket om hva slags vurdering vi kan bruke, og ulike metoder til å vurdere. Det har vært veldig lærerrikt, med tanke på at vi skal bli lærere. Vurdering er noe som kommer til å bli en del av jobben vår som lærere, og det er nødvendig å kunne vite hvordan man kan vurdere. Hvordan vi vurderer er svært viktig for elevene.

Lært:
Jeg har lært at vi har to former for vurdering, formativ - og summativ vurdering. Vi har også gått igjennom lærerplanen for hva den sier om vurdering, og hvordan elevene skal bli vurdert. Vi har også gått igjennom hva kriterier er, hvorfor bør de settes og hvordan.

Når man skal vurdere, er det viktig å vurdere elevene etter deres kompetanse, hva slags arbeidsmetoder eleven bruker og hvordan eleven utfører disse. I tillegg skal eleven vurderes etter lærerplanen i faget.

Tilbakemeldingene må i tillegg være spesifikke og konkrete. De skal også motivere eleven til å gjøre det bedre. Årsaken til at vurdering FOR og AV læring er viktig er fordi at eleven må være en del av sin egen vurdering (vurdering FOR læring). Vurdering av læring er at eleven er ikke aktiv, men læreren. Der han/hun setter karakter på arbeidet til eleven. Begge vurderingene er viktig for å fremme læring hos eleven, og hva han/hun kan gjøre for å forbedre seg i faget. Ulike vurderingsmetoder kan være samtale mellom lærer og elev, eller elev og elev. Ulike prøver, både skriftlige - og muntlige prøver. Kameratvurdering, og logger.

Lurt:
Til neste praksis, har jeg veldig lyst til å prøve ut en rekke vurderingsmetoder som vi har snakket om. Dette kan være lurt for å se hvordan vurderingsmetodene fungerer i praksis, og om de vil ha noen utbytte for elevene?

Hvorfor en A+, og ikke en C?

Xoxo